Brothers blogg - Rapport fra Tarifa



Best Kiteboarding i Norge er og har vært på reisefot
i det siste, her er en liten rapport.

 

Ola’ amigos!

Best teamet har pakket kitebaggene og satt kursen for varmere strøk. Noen Tarifa og andre Aruba.. sistnevnte i nesten en måned.

For de av oss som valgte økonomilinjen og Tarifa, ble det en kortere, men alt i alt en suksessfull tur. Vi hucket opp med noen hyggelige trøndere og erobret spanskekysten i kjent norsk stil med sol i hjertet, sol i sinnet, sol på himmelen og pils i hånden.

 

Vi rakk dessverre ikke å ta med oss den nyankommende forsendelsen av Kahoona, men Finsebu Ståle fikk råkjørt litt med denne mens resten nøt varmegradene. Vi kan melde at den er mildt sagt rå! Nye triks (med handlepass) er allerede i boks etter bare noen småøkter med kiten. Definitivt en genial kite for de som vil bli bedre, og de som vil ha en kite å stole på!

 
Tarifa er jo som kjent en av de sikresete vinddestinasjoner i Europa. Det er to vindsystemer i Tarifa, Levante fra øst og Poniente fra Vest, hvorav førstnevnte er den sterke, heftigste og delvis offshore på flesteparten av spotene.  Det sagt er det en sikker destinasjon året rundt med sine uslåelige vindstatestikker. I høysesongen om sommeren er det riktignok egne kitesoner.
Vi valgte bobil som krypinn, og ja 4 guttter på et så lite areal blir rotete og intimt, spesielt når bilen fylles til taket med kitestasj. Men det gav oss friheten til også å utforske noen andre litt mindre kjente spotter langs spanskekysten. Og JA vi fant de. Cadiz, eller nærmere bestemt Valdelagrana og Off shore, er fete spotter ved pålandsvind. På Valdelagrana fikk vi lange cleane bølger og brukbar sterk og steady pålandsvind. Det minnet faktisk litt om Sola i sterk vestavind og godt svell, bare mye lengre strand. Litt lengre mot Portugal, ligger en episk flattvannspot ved lavvann, Rota Pueblo. Denne ligger rett ved hotellet Playa de la Luz', og det er greit å vite at stranden forsvinner nesten helt ved høyvann. Minuset vi også dessverre måtte erfare, var at Rota ikke var fullt så vindsikkert som Kitehovedstaden Tarifa. Men selv der, som vi dessverre måtte erfare, er det også dager uten vind.. Cadiz og området rundt skal visstnok være best på vår og vinter.

Skal man tilfeldigvis befinne seg i området i midten av mai, er det en enorm festival med bartelt så langt øye kan se på denne tiden i Jerez. Men vær obs, ingen kan et kløya ord engelsk, men serveza kan vel de fleste og mer trenger man da strengt tatt heller ikke. 

Når det er sagt, så var det en uforglemmelig tur. Lagunen som fylles med vann i Tarifa ved høyvann, La Charca, like ved Rio Jara elvemunningen, er en ekstremt morsom lekeplass som alle kitere med twintipbrett bør oppleve (selv om jeg har mest lyst til å skrive ikke dra, for at det skal være mer plass for meg neste gang). Minuset er at det er kan bli trangt om plassen tidligst på dagen, at det er litt i grunneste laget, samt at dybden følger tidevannet og det er alt for sjeldent. Det er lurt å ha det i bakhodet og ikke dra på alt for mye. Siste dagen fikk desverre Edvard ødelagt den ene kiten sin etter å ha blitt "kjørt ned" av en spanjol uten snev av kontroll. Det er greit å holde litt avstand til uforutsigbare nybegynnere, som det er nok av der nede, men når det er trangt er det ikke alltid like lett.

 

De fleste kitere har vært i denne avslappende spanske landsbyen, og anbefales for de som enda ikke har funnet veien hit. At det er en bra kitedestinasjon, sier ikke minst det faktum at vi ble sittende å prate med kitelegende og kiteloopmaster Ruben Lenten under vår første middag der nede. Vi har vært der før og kommer til å dra igjen.