Vi har nettopp kommet tilbake fra et hærlig opphold i Tarifa. Planen var å hucke opp med Bestgutta og teste ut alt neste års utstyr. I forkant var det meldt Levante, noe som i og for seg kan være en prøvelse å kite, men vi fikk oppleve at Levante slett ikke trenger å være så gale. 




Når det blåser som verst fra øst er det fralandsvind over hele hovedstranden i Tarifa, og det er bare Valdevaqueros/ Punta Paloma (neste avkjørsel etter Valdevaqueros og så parkerer man innerst i viken) som fungerer. Men til vår overaskelse er det to spotter vi ikke hadde testet ut før som ligger like ved Tarifa både på østsiden og vestsiden som fungerer vedig bra på Levante. Vinden er normalt litt svakere på disse to spottene og mye mer stabil på denne retningen. Palmones ligger i nærheten av Gibraltar og har både chop og paddeflatt i eleveutløpet. Spesielt her var vinden mye svakere enn i Tarifa. En av de siste dagene dro vi til Caños de Meca, en spot 40 min kjøring vest for Tarifa. Spotten er en utmerket bølgespot. Vi opplevde ikke de største bølgene, men det var mer trøkk i vinden her. Begge spottene har begrenset med plass så man må påregne litt tett kjøring til tider, men Tarifa ble for vår del løftet enda et hakk som en følge av at vi oppdaget disse to alternativene også. 



Vi var heldige og fikk noen økter i lagunen også, selv om vannet ikke var på sitt høyeste og enkelte av oss dro ting som ikke helt var forsvarlig (les heftige looper både med og uten brett i 20-30cm vann med småstein på bunnen, i fra en viss Geilobu)... Vi fikk en økt med bra vind i lagunen, resten var gusty, og da snakker vi virkelig gusty. Men alt i alt var det verdt det.

Vi fikk hucket opp med kitedesignerene som Peter og Jordi, produktsjef og annet fintfolk i Best og fikk en grundig gjennomgang av utstyret. Det var morro å se Best sin nye internasjonale teamkjører Leander Vyvey, som hadde kjørt opp fra Marokko for anledningen, dra sin velkjente Jesuswalk live (han med desidert flest visninger på kitevideoer for de som ikke kjenner navnet). Han hadde en skulderskade, men det stopper jo selvfølgelig ikke slike gutter i å imponerere alle på stranden. 



Når det kommer til lineupen i 2012 må vi samtlige si at vi er veldig imponert! Aldri før har de hatt en så komplett lineup, hvor vi rett og slett virkelig sliter med å sette fingen på hva vi ville ha gjort anderledes. Alle småting som vi kunne ha tenkt oss å forandre tidligere er forandret og gjort bedre enn vi hadde klart å fantasere om. Med andre ord, vi ble mektig begeistret!
Så en kort presentasjon:

Kahoona V4 minner mye om forgjengeren, men har litt dyprere vingetupp og en tanke mer konsis og lettere på baren. Men som sagt her har man ønsket å forandre minst mulig, for kiten er jo allerede tilnærmet perfekt i sin sjanger. 
TS - står for Taboo series. TS er den som har gjennomgått de største forandringene. Kiten har mer bunndrag og bedre feel på baren. Den hopper bedre, men har en tanke mindre slakk i linene. Dette grunnet konkurransekiten GP har tatt over proffsegmentet for Taboo, men resultatet er en mer allsidig kite som flere vil like! Forsatt en kite med ulik oppbygnng og DNA alt etter størrelse, men nå med 3 og 5 strutter for bedre og mer kontant svingning. Den perfekte kiten mellom GP og Kahoona i lineupen. Vi var mektig imponert!
Nemesis HP V3 - forsatt kiten som hopper høyest på stranden. Tunet en millimeter her og en millimeter det, men forsatt samme navnet og samme kiten. 
GP - er en ny kite i 2012. Det er en hardcore C-kite, men lagt fra alt av C-kiter du vil ha kjørt før. Ja den er en håndfull og anbefales slett ikke til alle, men en ekstremt bra depower og lowend grunnet "refleks" leading edge. Jada hype tenker du, og det er naturlig, men når vi fikk denne i hendene i de sykeste gustene vi har opplevd på lenge, kunne vi fort skrive under på at dette konseptet slett ikke er hype men fungerer som bare det. Et ekstremt bra løft og hangtime, men der hvor kiten er i sitt rette elment er unhooked. Vår bergenske stavangerbu ropte ut i begeistring etter å ha testet 7´eren; at den var mer stabil enn nesten alle 12´ere han har testet (og han er seriøst en utstyrsfrik, og mange hakk over gjennomsnittet og det som er sundt i interesse). Linene slakker noe enormt, og kiten er dønn i ro. Litt tyngre å kjøre blir den selvfølgelig med disse egenskapene, men den var kjapp, og loopet veldig fint. Ikke så aggressivt som vi fryktet, men fanget deg elegant igjen etter loopen.



Spark - var kanskje det brettet vi ble mest imponert av i år. Det sagt det er et latterlig billig brett, men føltes lettere og mer responsivt enn tidligere år. Et knallbrett i forhold til pris, selvsagt ikke en konkurransebrett slik som storebroren Armada, men et brett som leverer sakene sine.
Armada - føltes hakket stivere ut enn i fjor, men ikke ekstreme endringer. Et sykt bra brett, som forsatt er tilgivende nok, men gir deg maks igjen hvis du kjører det hardt. Ikke rart det er brettet PKRA-proffene foretrekker i konkurranser. Det levererer uansett forhold, bølger, chop og flattvann.
Profanity - er wakestylebrettet til Best. Dette stive brettet med masse rocker har blitt en tanke stivere midt på. Et brett for røff brukt og hard wakestylekjøring, altså ikke noe allrounder her i gården.